Hofteoperasjon

Jeg skal endelig reise til Hagavik, Birmingham protese skal endelig settes inn i mitt haltende legeme. Jeg har kjøpt nytt antrekk for anledningen, ja t.o.m. kjede - det er viktig å ta seg litt godt ut. Føle seg vel selv om man inni seg er redd, usikker og veldig forventningsfull. Man trenger jo ikke se syk ut selv om mitt nye hjemsted nå de neste dagene blir "et kysthospital" der ingen kunne tro at nokon kunne bu - nei da men jeg hadde aldri hørt om Hagevik før dette. Jeg ble kjørt til Torp søndag 14 juni 09 og min nye reise skulle endelig begynne. Datteren min på snart 14 sa følgende, "reisen du nå skal gjøre mamma kommer til å gjøre deg bedre, hva mer kan du ønske deg? Det ble motto jeg tok med meg videre.



Hagevik hvorfor i all verden skulle jeg velge akkurat det sykehuset? I mange år har jeg hatt store smerter som har gjort sitt til at jeg har blitt kastet fra den ene alternative behandleren til den andre, ja av egen fri vilje - men jeg ville så gjerne finne en løsning på mine smerter. Jeg tror jeg har vært innom de fleste metodene som ble beskrevet under foredraget til Jørgen Skavlan. Jeg hadde vond, vondt og atter VONDT overalt og ingen kunne fortelle meg noe annet enn at jeg var sliten, stresset og kanskje hadde kommet i overgangsalderen. Fibromylalgi ble nevnt i flere anledninger, for meg følte jeg at det var en diagnose som ble satt når man begynt å gi opp pasienten.

Den siste terapeuten snakket om "sinne i beina" som jeg måtte kvitte meg med via tankefeltsterapeut. Nei nok fikk være nok. Noe annet måtte gjøres. I en tidligere sykdomsperiode med prolaps ble jeg godt kjent med en ostopat i Tønsberg. Jeg tok igjen kontakt og forklarte situasjonen. Han ba meg komme ned men var helt klar på at dersom hans metode ikke fungerte etter 3-4 forsøk så ville det mest sannsynlig ikke hjelpe. Det gjorde det da heller ikke. Men her opplevde jeg noe annet enn tidligere. Ostopaten ba meg ta ny kontakt med fastlege og be om henvisning til ortoped. Jeg hadde nok aldri tenkt på dette selv dersom jeg ikke hadde fått innspill på det. Fastlegen ga meg rekvisjon og jeg fikk time hos Ortoped som henviste til ytterligere nye MR bilder men denne gangen ble det et helt annet utfall. Da bildene var klare ble jeg innkalt til ny time hos ortopeden som klart og tydelig kunne fortelle meg at min hofteskål på venstre side hadde nesten ikke brusk igjen og det forklarte dermed mine plager. Lyskevondt, vondt i kneet, vondt å gå ja det er mange ulike ting jeg kunne nevne hang alle sammen med at hofteskålen ikke lenger var som den burde være. Ortopeden henviste meg til Kysthospitalet i Hagevik som hadde ulike metoder som kunne tas i bruk i forhold til mitt utgangspunkt. Etter dette gikk det raskt og jeg fikk innkalling til Hagevik for nærmer uttredelse september 08. Jeg var kjempe spent da jeg dro avgårde, kanskje mest nervøs for at jeg skulle møte motstand og ikke forståelse på mitt problem. Men slik gikk det ikke. Legen på sykehuset som jeg ble henvist til forstod mitt problem og var kjempe hyggelig - han forklarte ulike mulige metoder som kunne utføres. Birmingham protese, eller ungdomsprose som de valgte å kalle det det, var en ny metode som ble utført på yngre mennesker som ikke hadde osteporose i leddet og som dermed slapp å skjære altfor mye over sener og muskler slik som man normalt må på en ordinær totaltprotese.



Jeg ble sendt hjem for å sjekk ut om det var mulig for meg å gjennomføre Birmingham protese og det var det heldigvis muligheter for. Jeg fikk time jan 09 for å komme til et program som de kalte for "fast track". Her ønsket man å invitere pasienten sammen med ledsager 10 dager før operasjon for å gjennomgå alt i forkant slik at pasienten var så godt forberedt som overhodet mulig til selve operasjonsdagen. Det ble tatt masse prøver. Vi fikk krykketrening, det ble gjennomgått alt vi måtte ta hensyn til osv. Det var en kjempe fin dag men mye info som gjorde meg veldig trygg, dessverre måtte jeg reise hjem og avvente operasjon grunnet flere ting bl.a. lav HB. Etter noen måneders inntak av jerntabletter og masse brokolli bar turen til Hagevik og det er her jeg er akkurat nå på Torp påvei til Hagevik, min store reise i 2009.